Dette er et verk som er fullt av symbolikk. Om jeg skal analysere dette verket tror jeg derfor at jeg er nødt til å velge meg ut kun noen få punkter om ikke teksten min skal bli for lang.
I tiden da dette stykket ble skrevet var kvinnefrigjøringen en svært aktuell sak. Det at kvinnen skilte seg fra mannen var rett og slett utenkelig, og Ibsen måtte flere ganger omskrive slutten på stykket sitt, slik at det kunne vises frem i sterkt mannsdominerende land. Stykket er blitt regnet som Ibsenes viktigste innlegg i debatten om kvinnerettigheter og har lenge blitt hyllet av feminister som et enormt bidrag til deres sak.
Komposisjonen i skuespillet er delt opp i tre akter. Det blir spilt i kronologisk rekkefølge, med retrospektiv teknikk. Dette er et kompositorisk virkemiddel, brukt for å gjøre handlingen mer fengende, og mindre rett frem. Teknikken gjør at vi får se mer og mer av årsaken til ”nåtidens” problem.
Spenningskurven er ikke veldig tydelig. Man merker at det bygger seg opp litt, men det holder seg ganske lavt. Akkurat når Torvald har lest brevet og kjefter Nora er det en topp som aldri helt daler, i og med at hun forlater ham, og dramaet slutter med en rimelig åpen slutt.
Skuespillet, kort oppsummert (ikke en del av analysen)
Ekteparet Nora og Helmer lever et fredfullt liv sammen med de tre barna sine Bob, Ivar og Emmy. Torvald er nylig blitt bankdirektør, mens Nora er hjemmeværende. Stykket starter i julen. I første scene ser vi at Nora entrer huset etter en shoppingtur, og hun har med seg både gaver og juletre. Etter hvert får vi møte flere karakterer; Fru Linde, sakfører Krogstad og Doktor Rank. Fru Linde er en gammel venninne av Nora, som har kommet på besøk for å se om Nora vet om noe arbeid til henne, nå som hun nylig har blitt enke. Nora forteller Fru Linde om en gang hennes ektemann Torvald var blitt syk og at de måtte dra til Italia for å hvile ut. Hun forteller også at pengene hadde hun skaffet seg ved å låne de, og ved at faren hadde skrevet under på gjeldsbrevet. Så kommer doktor Rank inn i scenen, og Nora forteller ikke mer om lånet. Torvald ansetter Kristine i banken og de to og doktor Rank forlater scenen. Krogstad kommer inn på scenen og ber Nora om å bruke sin innflytelse for å få Torvald til å la Krogstad beholde jobben. Han truer med å fortelle Torvald at pengene er lånt uten hans godkjennelse og at underskriften på brevet fra faren var forfalsket. Nora prøver å få Torvald til å la være å sparke Krogstad, men andre gangen hun prøver å få han på bedre tanker, gir han oppsigelsen til en tjenestepike og ber henne sende det.
Senere får vi vite at Doktor Rank er dødssyk, og Nora går til han for å be om penger til å tilbakebetale lånet. Hun ombestemmer seg, og nekter å be om penger når doktor Rank avslører at han elsker henne.
I neste møte med Krogstad truer han Nora til å få han til topps i banken ( han vet ennå ikke at oppsigelsen er sendt) ved å si at han skal sende et brev til Torvald der han forklarer alt som har skjedd. Nora forteller hele sannheten til Kristine som lover og hjelpe, og går for å finne Krogstad. Kristine får Krogstad på bedre tanker, og han lover å ikke sende brevet. Men så ombestemmer Kristine seg og mener at Torvald har rett til å få vite hva som har skjedd. Til Nora sier hun at Krogstad ikke var til å rikke. Da Torvald henter posten ligger det et visittkort med et svart kors på som viser at doktor Rank har død. Han finner også brevet fra Krogstad og blir rasende. Han frykter mer for hvordan hans rykte kan bli ødelagt, enn hvordan de skal tilbakebetale lånet. Han fratar henne retten til å oppdra deres egne barn og han slår henne. Han åpner enda et brev fra Krogstad, og der ligger gjeldsbrevet, som betyr at alt er over, og Krogstad ikke vil gjøre noenting som kan skade dem eller deres rykte. Torvald tilgir Nora. Nora går opp og skifter, og når hun kommer tilbake forteller hun Torvald at hun kommer til å forlate han, fordi hun nettopp har funnet ut at hun ikke elsker han og at han ikke var den mannen hun trodde han var. Hun mener hun gjennom hele ekteskapet har blitt behandlet som en dukke (derav navnet ” et dukkehjem”), og hun vil straks flytte fra han. Dette gjør Torvald sint og argumenterer med at det er hennes plikt å bli i huset. Nora mener hun har viktigere plikter og gir han ringen tilbake og går ut av huset.
Et av Henrik Ibsens største verker er ”Et dukkehjem”, som han skrev i 1879. Stykket handler om kvinnen Nora og hennes ektemann Torvald. Nora og Torvald lever et tilsynelatende lykkelig liv, helt til dagen kommer da Nora får se Torvalds kynisme. Dette fører til at hun forlater både han og deres tre felles barn.
Nora symboliserer idealhustruen etter datidens normer. Hun har gjennom hele sitt liv hatt en oppfatning av samfunnet som er umoden og som har svært lite rot i virkeligheten. Dette har hun mye på grunn av at både hennes far og hennes nåværende ektemann Torvald har begge behandlet henne som et ikke – tenkende barn.
Makronene som Nora stadig spiser symboliserer hennes lille oppbrudd i en verden der hennes ektemann lager alle hustes regler. Også når hun danser Tarnatelle dansen, viser hun at hun kan gjøre ting alene, og dansen symboliserer også livet hennes gjennom stykket, som starter rolig men blir mer og mer hektisk.
Symboler i stykket
Juletreet er fint og sunt og julepynten glitrer i første akt. Dette fordi at i første akt er allting lykkelig og flott. Man vil senere kunne se at juletreet forfaller mer og mer og dør utover i stykket når mer og mer av sannheten kommer frem og ting tilspisser seg.
Klærne til Nora er en annen ting, de er fine og lyse i begynnelsen av stykket og blir mørkere og mørkere jo mer og mer som oppstår.
Dette var dessverre alt jeg fikk plass til i denne lille analysen, men jeg håper dere likte det selv om den var litt kort.
takk
SvarSletttakk
SvarSlett